Eselmesse

EEHAAH!

Åpenbaringer fra en ESELMESSE

Eselmessen ble avholdt ved juletider. Festens førkristne inspirasjon er åpenbar. Det er klare sjamanistiske trekk ved denne festen som brøt med alminnelig kirkelig orden og skikk. Ekstatisk mystikk er en betegnelse som kan beskrive den kultiske grunntonen i denne dårenes fest. Den presenterte også et Kristusbilde som presenterte frelseren blant de små og utstøtte, og ikke som en garantist for det etablerte kirkelige hierarki.

Eselmesseprosjektet speiler en historisk epoke også hos oss her i nord. Forestillingen forsvarer sitt navn ved å benytte messens faste ordinarieledd som strukturerende element: Kyrie, gloria, sanctus, agnus dei, og ved å benytte et esel som bærende tegn i fortellingen.

Som kunstnerisk prosjekt ekspanderer det likevel utover det historiske forelegget prosjektet drar nytte av. I forestillingen vi nå holder på å utvikle er fortellerskikkelsen en ensom, gammel mann hensatt til dødens venteværelse.

Den tekstlige kjernen er fem brev den gamle sender til sin søster. Det speiler et liv med forspilte muligheter. Hva om han hadde fulgt sine ungdoms drømmer? Hva om han hadde fulgt sin muse? Hva om han hadde kjent sterkere forpliktelse til sin egen indre stemmer, enn til de projeksjoner av andres viljer som har styrt mannen mot ensomhet og isolasjon?

Der tekstene formidler en tilbakeholdenhet inntil det forknytte, er handlingen i rommet fri henimot det hemningsløse. Som engler, er dårene kun i besittelse av en egenskap om gangen. Det er begeistring, virilitet, nysgjerrighet, vrede, mot, anger. Den ytre handlingen fremstår som bilder i den gamles hode. Det berører lengselen etter å stole på sine egne følelser og leve dem ut.

Alt dette skjer i et hellig rom som forbinder det menneskelige og det åndelige, jord og himmel. Splittelsen mellom det ytre og det indre, det materielle og det åndelige, mellom det menneskelige og det guddommelige er ikke bare noe den gamle lider under, men kanskje oss alle. Det er et element av kulturkritikk i forestillingen som tar opp i seg elementer fra den historiske eselmessen. Eselmessen er de undertryktes historie, eselets historie, de fattiges historie, den lidende jord historie. av en egenskap om gangen. Det er begeistring, virilitet, nysgjerrighet, vrede, mot, anger. Den ytre handlingen fremstår som bilder i den gamles hode. Det berører lengselen etter å stole på sine egne følelser og leve dem ut.

Det er på tide for den gamle å tre ut av sitt lukkede rom for ånde inn litt luft.

Julefesten snur alt på hodet. Barnet i krybben er av kongeætt. Stallen en himmeltrone. Et skrytende esel bærer gudemoren til Betlehem og er det første forbløffede vitne til at nå er alt mulig.

Eselmessen er en arv fra middelalderens Europa. Forestillingen ”Åpenbaringer fra en ESELMESSE” henter tradisjonen hjem til vår egen tid. Vi møter eselet og eselfolket igjen i minnene til en aldrende sjel som aldri helt kunne driste seg til å leve og være tro mot seg selv. I nattens dypeste mørke tennes et lys. Han hører eselvrinsk og barnegråt. Natten rommer et under.

”Åpenbaringer fra en ESELMESSE” er en tverrkunstnerisk forestilling ledet av STELLA POLARIS. Det er teater, konsert, kunstobjekter og ikke så lite karneval. Dette er eseltråkket mot krybbe, stall og julefest.

STELLA POLARIS

Vokalensemblet Lilja

Svein Erik Tandberg, orgel

Øystein Trollsås, fløyter

Alexander Bosrup Karlsen, sax

Jo Berger Myhre, double bass, og … overraskelser

Andreas Lønmo Knudsrød, percussion

Installasjoner: Tollef Thorsnes

Manus: STELLA POLARIS / Jan Terje Christoffersen

Regi: Per Spildra Borg